Slumring og søvntreghet

Hvorfor slumreknappen ikke fungerer

Fordi det ikke er du som bestemmer. Alarmen går, og bevisstheten kommer tilbake nesten med én gang. Dømmekraften bruker ytterligere tjue til tretti minutter. Å trykke på slumre tar to sekunder. En hjerne som så vidt er våken, klarer to sekunder, og det gjør den.

4 min lesetidOppdatert Kilder: 10
En sovende person strekker seg etter en ringende telefon mens daggryet lysner i rommet.

Slik ser de første ti minuttene ut

Å våkne er ikke en bryter. PET-avbildning av personer som ble vekket fra søvnstadium 2, viser at blodstrømmen først vender tilbake til hjernestammen og talamus. Det er nok til å gjøre deg bevisst. Blodstrømmen til den fremre delen av hjernebarken fortsetter å øke i femten minutter til. Det er den delen som veier konsekvenser. Forfatterne beskriver forsinkelsen rett ut. Bevisstheten kommer raskt tilbake. Våkenheten følger tjue til tretti minutter senere (Balkin et al., Brain, 2002).

En studie fra 2019 skannet trettifire personer fem minutter etter at de ble vekket fra en lur. Søvnspesifikke mønstre var fortsatt til stede i hjerneaktiviteten deres. Hos dem som ble vekket fra dyp søvn, hadde nettverkene som holder fokuserte tilstander og hviletilstander atskilt, sluttet å skille dem fra hverandre (Vallat et al., NeuroImage, 2019). Det var en ettermiddagslur, ikke en morgenalarm. Retningen er tydelig. Tallene lar seg ikke overføre.

Er slumring faktisk skadelig

Ingen vet ennå. Forskningen spriker. Det meste du har lest om dette, blir fremført med mer selvsikkerhet enn noen har gjort seg fortjent til.

Trettien vanemessige slumrere ble overvåket gjennom natten i et søvnlaboratorium i Stockholm. En halvtimes slumring kostet dem omtrent seks minutter søvn. Den kognitive prestasjonen ved oppstigning ble ikke svekket. Sjansen for å bli revet rett ut av dyp søvn gikk ned (Sundelin, Landry and Axelsson, Journal of Sleep Research, 2024). Spørreundersøkelsen i samme artikkel, med 1 732 personer, fant den motsatte sammenhengen. De som slumret, rapporterte mer morgentrøtthet og mindre søvn totalt.

En laboratoriestudie fra Hiroshima peker i motsatt retning. En alarm hvert femte minutt holdt folk i døsig N1-søvn lenger. Det forlenget søvntregheten sammenlignet med én enkelt alarm (Ogawa, Kaizuma-Ueyama and Hayashi, 2022). Ti deltakere. Ti er ikke mange.

En studie med 450 personer fant at de som slumret, hadde høyere hvilepuls og lettere søvn før de våknet. De sov ikke mindre enn de som ikke slumret. De følte seg ikke søvnigere, og de tok ikke flere lurer (Mattingly et al., Sleep, 2022).

Det er også helt normalt. Brukere av en søvnapp logget mer enn tre millioner netter. 55,6 % av dem endte med en slumrealarm, som i snitt ble trykket 2,4 ganger. Omtrent elleve minutter per morgen (Robbins et al., Scientific Reports, 2025).

Det som ikke hjelper

Denne delen er verdt å vite om før du kjøper noe, også denne appen.

En studie fra 1999 fulgte folk gjennom de fire første timene etter deres vanlige oppvåkningstid. Én gruppe sto opp, dusjet, spiste frokost og satt i vanlig romlys. Den andre ble liggende i sengen i nesten mørke og spiste små snacks. Søvntregheten avtok like raskt i begge gruppene. Å stå opp utgjorde ingen målbar forskjell (Jewett et al., Journal of Sleep Research, 1999).

Trening er også testet. En sprint på tretti sekunder rett etter oppvåkning fikk folk til å føle seg mindre søvnige. Den ga ingen forbedring overhodet i kognitiv prestasjon (Kovac et al., Physiology & Behavior, 2021). Femten deltakere, vekket fra en to timer lang lur kl. 2 om natten.

Alarmlyd er gjennomgått systematisk. Tolv studier var ikke nok til å peke ut den beste typen alarm (McFarlane et al., Clocks & Sleep, 2020).

Søvntregheten avtar jo lenger du har vært våken. Den er verre etter søvnmangel (Hilditch and McHill, Nature and Science of Sleep, 2019). Lite annet om den er avklart. Den tar den tiden den tar.

Det som gjenstår

Én variabel. Om du tilbringer de tjue minuttene oppreist eller sovende.

Slumring kjøper deg ikke hvile. Den kjøper deg et nytt forsøk på en beslutning, tatt av den samme hjernen som tok feil for to minutter siden. Så et tredje forsøk. Robbins fant at den gjennomsnittlige slumreren tar 2,4 slike forsøk.

Ember fjerner beslutningen. Slå av lyden, så starter en våknesjekk. Skann en kode du har lagt på kjøkkenet. Løs et skyvepuslespill. Gå fire hundre skritt. Alarmen fortsetter å komme tilbake til sjekken er fullført.

Ember forkorter ikke søvntregheten. Ingenting gjør det. Påstanden er smalere. Når sjekken er fullført, er du ute av sengen. De tjue minuttene går mens du står på beina.

Kilder

  1. Balkin TJ, Braun AR, Wesensten NJ, et al. The process of awakening: a PET study of regional brain activity patterns mediating the re-establishment of alertness and consciousness. Brain, 2002. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12244087/
  2. Vallat R, Meunier D, Nicolas A, Ruby P. Hard to wake up? The cerebral correlates of sleep inertia assessed using combined behavioral, EEG and fMRI measures. NeuroImage, 2019. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30223060/
  3. Sundelin T, Landry S, Axelsson J. Is snoozing losing? Why intermittent morning alarms are used and how they affect sleep, cognition, cortisol, and mood. Journal of Sleep Research, 2024. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37849039/
  4. Ogawa K, Kaizuma-Ueyama E, Hayashi M. Effects of using a snooze alarm on sleep inertia after morning awakening. Journal of Physiological Anthropology, 2022. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36587230/
  5. Mattingly SM, Martinez G, Young J, Cain MK, Striegel A. Snoozing: an examination of a common method of waking. Sleep, 2022. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35951011/
  6. Robbins R, Sääf D, Weaver MD, et al. Snooze alarm use in a global population of smartphone users. Scientific Reports, 2025. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40389592/
  7. Jewett ME, Wyatt JK, Ritz-De Cecco A, et al. Time course of sleep inertia dissipation in human performance and alertness. Journal of Sleep Research, 1999. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10188130/
  8. Kovac K, Vincent GE, Paterson JL, et al. The impact of a short burst of exercise on sleep inertia. Physiology & Behavior, 2021. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34606883/
  9. McFarlane SJ, Garcia JE, Verhagen DS, Dyer AG. Alarm tones, voice warnings, and musical treatments: a systematic review of auditory countermeasures for sleep inertia. Clocks & Sleep, 2020. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33118526/
  10. Hilditch CJ, McHill AW. Sleep inertia: current insights. Nature and Science of Sleep, 2019. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31692489/