Hvorfor folk som sover tungt, sover gjennom alarmer

Terskelen er en målbar verdi

I laboratoriet måles den direkte. Forsøkspersoner får høre toner med økende lydstyrke til de våkner, og nivået som vekker dem, blir registrert.

To mønstre går igjen. Terskelen synker med alderen gjennom barndommen og ungdomstiden og inn i ung voksen alder. Og hos voksne krever dyp søvn en kraftigere lyd enn søvnstadium 2 eller REM-søvn. Hos barn var terskelen jevnt høy og varierte ikke med søvnstadiet (Busby, Mercier and Pivik, Psychophysiology, 1994).

I løpet av en enkelt natt synker terskelen også jevnt. Den samme alarmen er objektivt vanskeligere å sove gjennom kl. 6 om morgenen enn kl. 2 om natten.

Det som skyver den opp

Tapt dyp søvn er den tydeligste faktoren. To netter med målrettet forstyrret dyp søvn (langsombølgesøvn), deretter en restitusjonsnatt. Lydnivået som skulle til for å vekke folk, steg signifikant (Ferrara et al., Clinical Neurophysiology, 1999). Ti deltakere, alle menn.

En oversiktsartikkel om oppvåkning i nødsituasjoner lister opp resten. Bakgrunnsstøy, det å sove tungt, søvnmangel, det å være barn, beroligende midler, alkohol og nedsatt hørsel (Bruck and Ball, Human Factors, 2007).

Legg merke til hva listen ikke inneholder. Det finnes ingen test for å avgjøre om man sover tungt. Det dukker opp i litteraturen som en kategori, ikke som en diagnose.

Lyden betyr like mye som lydstyrken

Trettini unge voksne fikk høre ni forskjellige signaler under dyp søvn. Lavfrekvente firkantbølger på 400 og 520 Hz vant. De vekket folk ved lavere lydstyrke enn rene toner, hyletoner eller hvit støy (Bruck et al., Journal of Sleep Research, 2009).

Den praktiske konsekvensen ble en nyhetssak andre steder. Det høyfrekvente pipet i de fleste røykvarslere er et av de dårligere valgene for å vekke en sovende voksen.

For vanlige morgenalarmer er forskningsgrunnlaget tynnere. En systematisk oversikt omfattet tolv studier. For voksne som vekkes brått, finnes det ikke nok dokumentasjon til å peke ut en beste alarmtype. Melodiske alarmer og favorittmusikk viste positive resultater, men bare ved oppvåkninger som ikke gjaldt nødsituasjoner (McFarlane et al., Clocks & Sleep, 2020).

Hvorfor det slutter å virke å skru opp lyden

Lydstyrke er et kappløp du taper sakte. Terskelen ligger ikke fast, men vanen gjør det. En alarm du har slått av tusen ganger, slutter å være en hendelse.

Ingen studie har slått det entydig fast, og den som påstår noe annet, prøver å selge deg noe. Det terskelforskningen derimot viser, er kostnaden. En lyd som er høy nok til å dra deg ut av dyp søvn, vekker også alle andre i leiligheten. Hver morgen. Så lenge den fortsetter å virke.

Det som får en som sover tungt, opp av sengen

Slutt å konkurrere på lydstyrke. Krev en handling som ikke kan utføres i søvne.

Det er det Ember gjør. Når du slår av lyden, starter en våknesjekk i stedet for at noe tar slutt. Skannesjekken er den mest håndfaste varianten. Legg en strekkode på kjøkkenet, gå dit og skann den. Et bilde av koden godkjennes ikke.

Du må fortsatt høre den første alarmen. Ember planlegger en ekte systemalarm på alarmens lydkanal, ikke et varsel. Lydløsbryteren demper den ikke. Det gjør heller ikke vanlige Ikke forstyrr-planer. Etter det er det ikke lyden som holder deg oppe.

Sjekkene kan kombineres per alarm. Én skanning holder for de fleste. Matte, skyvepuslespill, gloser og et skrittmål står klare for når én skanning slutter å virke på deg.